Hans Heiberg
| Hans Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. jan. 1904 Oslo | ||
| Død | 6. des. 1978 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, journalist, skribent, litteraturkritiker, biograf, oversetter | ||
| Far | Jacob Vilhelm Rode Heiberg | ||
| Søsken | Edvard Heiberg Minna Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Mot Dag | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Bokhandlerprisen (1968) Norsk kulturråds ærespris (1973) St. Olavs Orden | ||
Hans Dedichen Heiberg (1904–1978) var en norsk kritiker, forfatter og teatersjef.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter examen artium 1922 studerte han til cand.jur. 1927 mens han var aktiv i Mot Dag og skrev for Omnibus og teaterspalten i Norges Kommunistblad. I flere år arbeidet han som utenrikskorrespondent til Storbritannia og Irland (1929), Finland (1930), Japan og Kina (1932). Fra 1931 til 1940 var han litteraturkritiker i Arbeiderbladet. «Mot slutten av den annen verdenskrig skrev han en rekke illegale opprop under signaturen Frimand, ble arrestert og satt på fangeleiren på Grini».[1] Fra 1945 til 1952 arbeidet han som litteratur- og teaterkritiker i Verdens Gang. I VG var han også kulturredaktør. Fra 1952 til 1973 var han sjef for NRK Radioteatret, og fra 1946 til 1965 var han formann i Den Norske Forfatterforening der han gjorde et stort arbeid for å bedre forfatternes kår.. Han gav ut to skjønnlitterære bøker og skrev også skuespill og noen kunstnerbiografier, blant annet Ibsenbiografien …født til kunstner, som han ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for i 1969 og fikk Bokhandlerprisen for i 1968. Boka har kommet i mange nyutgivelser, senest i 2003, og den er også oversatt til svensk og engelsk. Han introduserte kriminalhørespill i NRK og oversatte selv svært mange, blant andre Dickie Dick Dickens.
Han var sønn av rådmannen i Oslo, Jacob Vilhelm Rode Heiberg (1860–1946) og Christiane Jeanette Aimée Dedichen (1872–1959). Hans bror var arkitekten Edvard Heiberg (1897–1958) som etablerte seg i Danmark.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Fritt Ords honnør 1979 (posthumt) for «kraftfull, evnerik og uredd – men aldri uansvarlig – bruk av det frie ord gjennom 50 år»
- St. Olavs Orden, kommandør i 1973
- Norsk kulturråds ærespris 1973
- Nordisk råds litteraturpris, nominert 1969 for «…født til Kunstner»
- Bokhandlerprisen 1968 for «…født til Kunstner»
Verv
[rediger | rediger kilde]- Den Norske Forfatterforening, formann 1946-1965
- Norges kunstnerråd, styremedlem 1946–1949 og 1956–1961
- Norsk kulturråd, styremedlem 1965–1972
- Riksteatret: Styreformann fra opprettelsen 1949 frem til 1968.
- Teater- og musikkritikerlaget, formann 1947–1949
- De norske teatres forening, formann 1962–1964
- Norsk Teaterunion, viseformann og formann 1949–1953 og 1961–1967
Skuespill
[rediger | rediger kilde]Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1931 Gutten i jacket, roman (Aschehoug, Oslo)
- 1934 Ta den ring og la den vandre, roman (Aschehoug, Oslo)
- 1950 Peilinger: artikler om nitten norske skribenter (Aschehoug, Oslo)
- 1967 …født til kunstner: et Ibsen-portrett (Aschehoug, Oslo)
- 1972 Så stort et hjerte: Henrik Wergeland (Aschehoug, Oslo)
- 1974 Thomas Kingo: Som den gyldne soel frembryder, i utvalg ved Hans Heiberg.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Hans Heiberg hos Sceneweb